Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som kan utgjøre en alvorlig helsefare dersom den ikke håndteres riktig i bygg. Ved oppføring av nye bygninger er det avgjørende å iverksette tiltak for å sikre et lavt og trygt radonnivå. Ifølge Byggteknisk forskrift (TEK17) III Strålemiljø § 13-5 er radonsikring et lovpålagt krav i alle nybygg, og det stilles strenge retningslinjer for å beskytte brukere av bygget mot skadelig eksponering.
Den tillatte maksimale radonkonsentrasjonen baseres på årsgjennomsnittet og skal måles i henhold til de etablerte retningslinjene fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Langvarig eksponering for radon øker risikoen for lungekreft, og denne risikoen øker i takt med eksponeringsnivået, uten noen nedre grenseverdi. Dette innebærer at enhver reduksjon av radonnivået i inneluften vil ha en positiv effekt på helsen.
Den primære kilden til radon i bygninger er byggegrunnen. I tillegg kan husholdningsvann fra borebrønner bidra til forhøyede radonnivåer. Derimot er det sjelden at bygningsmaterialer i seg selv fører til høye radonkonsentrasjoner innendørs. I enkelte tilfeller kan masser som er tilkjørt eiendommen inneholde radon. Derfor er det avgjørende at masser som benyttes under eller rundt bygget har dokumentert lav radonavgivelse, spesielt hvis de legges over radonsperren. Risikoen for radoneksponering skal dokumenteres i samsvar med publikasjoner fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Byggteknisk forskrift (TEK17) fastslår at alle nye bygninger som er beregnet for varig opphold må ha sikre radonnivåer. Det betyr at inneluften ikke må overstige grenseverdien på 200 Bq/m³. Nybygg skal i følge Byggteknisk forskrift (TEK17) III Strålemiljø § 13-5 sikres på følgende måte:
I bygning med rom for varig opphold skal årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m3.
Bygning med rom for varig opphold skal
(A) ha radonsperre mot grunnen, og
(B) være tilrettelagt for trykkreduserende tiltak i grunnen under bygningen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m3 .
Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at tiltakene er unødvendige for å tilfredsstille kravet i første ledd.
Direktoratet for byggkvalitet har i tillegg til kravet inkludert en veiledningstekst til hver bestemmelse. Veiledningsteksten beskriver formål og hensikt samt at det gis eksempler på alternative løsninger. Merk at Direktoratet også tilbyr en kostnadsfri svartjeneste hvor man kan få bistand til å løse generelle problemstillinger.
Unntak fra kravene til radonsikring gjelder kun i tilfeller der det kan dokumenteres at radonkonsentrasjonen i inneluften ikke overstiger 200 Bq/m³. Slik dokumentasjon må foreligge før bygging, basert på grundige beregninger og vurderinger. Måling av nabobygg eller nabotomt, eller vurdering av radonkart, regnes ikke som tilstrekkelig grunnlag for å ikke radonsikre med radonsperre og grunnventileringssystem.
En viktig fordel ved bruk av radonmembraner er at de i de fleste tilfeller erstatter behovet for en separat dampsperre i grunnen. Spesielt radonmembraner i bruksgruppe B gir et svært fordelaktig tett sjikt mot grunnen, noe som både forbedrer byggets fuktsikring og radonbeskyttelse samtidig som det forenkler byggeprosessen.
Radonmembraner er inndelt i tre bruksgrupper: A, B og C. Disse gruppene skiller seg fra hverandre basert på materialegenskaper og bruksområder. Valg av hvilken bruksgruppe som er optimal i et spesifikt prosjekt gjøres basert på hvilken løsning som passer best mot tilstøtende bygningselementer, fremdrift og kompleksitet ved montering av membran:
Disse membranene er beregnet for de mest krevende forholdene, hvor det stilles høye krav til både mekanisk styrke og enkel montering med rask fremdrift. De er ofte laget av kraftige polymermaterialer som gir høy tetthet og lang levetid. Bruksgruppe A benyttes ofte i prosjekter hvor det er risiko for mye nedbør og vannsamling over membranen.
Membraner i denne kategorien er mindre robuste enn membraner i bruksgruppe A, noe som også kan være en fordel dersom underlaget er ujevnt (mye hjørner og rørgjennomføringer etc.). De gir et tett og fordelaktig sjikt mot grunnen, som også fungerer som fuktsperre. Membraner plassert i bruksgruppe B legges alltid over fyllmassene, som medfører lavere krav til radonnivået i fyllmassene.
Dette er membraner som oftest brukes i prosjekter hvor det er vanskelig å montere mebraner beregnet for bruksgruppe A eller B. De har lavere mekanisk styrke og tetthet sammenlignet med A- og B-membraner.
Valg av riktig bruksgruppe avhenger av faktorer som grunnforhold, byggets konstruksjon og radonrisiko i området.
Profesjonell rådgivning er derfor viktig for å sikre optimal beskyttelse.
Et grunnventileringssystem, også kjent som en radonbrønn, installeres i drenssjiktet under bygget og består av rør eller spesialtilpassede brønner. Formålet med denne løsningen er å sikre utlufting av radonholdig jordluft, spesielt dersom etterkontroller viser at radonsperren alene ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot radongassinntrengning.
Radonbrønnsystem – en ekstra sikkerhet
Radonbrønnsystem er en type grunnventilering som i utgangspunktet ikke er aktiv, men fungerer som en ekstra sikkerhet dersom radonsperren ikke begrenser radongassen tilstrekkelig. Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-5 stiller krav om at grunnventilering må være tilrettelagt i nybygg, slik at eventuelle forhøyede radonnivåer kan reduseres.
Dersom målinger avdekker for høye radonkonsentrasjoner, kan systemet enkelt aktiveres ved å koble til en vifte, som sørger for å transportere radonholdig jordluft ut av bygget gjennom et egnet rørsystem.
Ved å installere et radonbrønnsystem sikrer man at eventuelle fremtidige radonproblemer kan håndteres raskt og effektivt, uten behov for omfattende inngrep i bygningskonstruksjonen.
Har du spørsmål om radonmåling, tiltak eller våre tjenester? Fyll ut kontaktskjemaet, så tar vi kontakt med deg så snart som mulig.
Vi står klare til å hjelpe deg med trygge og effektive løsninger for radonsikring.
For å sikre etterlevelse av TEK17 anbefales det at de som er ansvarlige for oppføringen av bygget gjennomfører radonmålinger utført etter ferdigstillelse for å bekrefte at inneluften holder seg under 200 Bq/m³. Radonmålingen bør gjennomføres i tråd med anbefalingene fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det finnes også overvåkningssystemer som gjør det mulig å installere sensorer som kontinuerlig overvåker radonnivåene og varsler dersom de overstiger trygge grenser.
Alle rom i bygget skal ha under 200 Bq/m³ så lenge det oppholder seg mennesker i hele, eller deler av bygget. Merk at det kravet til 200 Bq/m³ ikke kun gjelder i rom hvor det er menneskelig aktivitet, men hele bygget.
Dersom radonkonsentrasjonen overstiger 100 Bq/m³, bør ytterligere tiltak vurderes for å redusere nivåene, i tråd med anbefalingene fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Å unnlate radonsikring i nybygg kan føre til alvorlige konsekvenser både helsemessig og juridisk. Langvarig eksponering for radon er den viktigste årsaken til lungekreft etter røyking, og byggherrer som ikke følger forskriftsmessige krav kan bli pålagt kostbare utbedringstiltak i etterkant. I tillegg kan manglende radonsikring påvirke eiendomsverdien negativt og skape utfordringer ved videresalg.
Effektiv radonsikring er ikke bare en investering i helse og sikkerhet, men også en økonomisk fordelaktig beslutning på lang sikt. Et godt sikret bygg vil kreve mindre vedlikehold og utbedringer i fremtiden, samtidig som det øker attraktiviteten og verdien på eiendommen.
Radonspesialisten tilbyr komplette løsninger for radonsikring i nybygg, tilpasset både private utbyggere og større entreprenører. Vi bistår med:
Ved å samarbeide med Radonspesialisten sikrer du at ditt nybygg oppfyller alle forskriftskrav og gir et trygt inneklima for fremtidige brukere.
