Radon er en usynlig og luktfri gass som forekommer naturlig i berggrunnen. Ifølge Kreftforeningen bidrar radon til rundt 300 dødsfall årlig i Norge. For å gi en oversikt over områder med høyere risiko for radoneksponering, har Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) utviklet et nasjonalt radonkart. Et radonkart er et nyttig verktøy for både privatpersoner og kommuner når det gjelder arealplanlegging og vurdering av radonfare. Selv om radonkartet gir en indikasjon på radonrisiko, anbefaler Direktoratet for strålevern å gjennomføre en egen radonmåling i boligen din for å få en nøyaktig vurdering av inneluftens kvalitet.
Utarbeidelsen av radonkart innebærer flere trinn:
Datainnsamling: Målinger av radonkonsentrasjoner utføres i ulike bygninger og jordprøver. Dette gir et grunnlag for å vurdere radonforekomsten i et område.
Geologisk analyse: Geologiske faktorer, som berggrunnens sammensetning og jordart, påvirker radonforekomsten. Institusjoner som Norsk geologisk undersøkelse (NGU) og Norsk geologisk institutt (NGI) bidrar med verdifulle data om geologiske forhold som påvirker radonrisikoen.
Kartlegging: Basert på innsamlede data og geologiske analyser, utarbeides kart som viser radonrisikoen i forskjellige områder. Disse kartene gir en visuell oversikt over hvor det er størst sannsynlighet for forhøyede radonnivåer.
Radonkartet gir en indikasjon på hvilke områder i Norge som har økt sannsynlighet for høye radonkonsentrasjoner. Kartet bygger på innsamlede radonmålinger i boliger kombinert med geologiske data. Områder klassifiseres etter aktsomhetsnivåer, der «høy aktsomhet» betyr at minst 20 % av boligene i området har radonnivåer over anbefalte 200 Bq/m³.
Selv om radonkartet gir en nyttig oversikt, kan det ikke forutsi radonnivået i enkeltbygninger. Radonkonsentrasjoner påvirkes ikke bare av geologien, men også av bygningens konstruksjon, ventilasjon og andre faktorer. Den eneste sikre måten å avdekke radonnivået i en bolig eller arbeidsplass på er å utføre en radonmåling. Merk også at man ikke kan bruke radonkartet som grunnlag for å ikke radonsikre i henhold til Byggteknisk forskrift (TEK17), III Strålingsmiljø, § 13-5. Radon. Radonkart kan benyttes i sammenheng med valg av type og grad av radonsikring, for å oppnå kravet i TEK17.
Kommuner og eiendomsutviklere kan bruke radonkartet for å vurdere behovet for radonforebyggende tiltak i forbindelse med nybygg og byplanlegging. I områder med høy aktsomhet bør tiltak vurderes i henhold til Plan- og bygningsloven og Folkehelseloven. Ved utbygging i områder med alunskifer bør det også tas hensyn til spesifikke retningslinjer for radonsikring.
Nye radonkart viser økt radonrisiko i flere områder i Trøndelag, basert på omfattende flymålinger. NGU og DSA planlegger et oppdatert aktsomhetskart innen 2025 for bedre oversikt og kommunal planlegging. Selv om kartene gir indikasjoner, anbefales radonmåling i boliger for presise resultater og et trygt innemiljø.
Radon stammer fra uran i berggrunnen, og visse bergarter som granitt, alunskifer og granittiske gneiser inneholder spesielt høye urankonsentrasjoner. Løsmassenes egenskaper spiller også en rolle – områder med porøse masser gir større risiko for radongassinntrengning enn områder med kompakte, lufttette masser.
Har du spørsmål om radonmåling, tiltak eller våre tjenester? Fyll ut kontaktskjemaet, så tar vi kontakt med deg så snart som mulig.
Vi står klare til å hjelpe deg med trygge og effektive løsninger for radonsikring.
For å sikre et sunt innemiljø anbefales alltid radonmåling, uavhengig av hva radonkartet viser. Radonspesialisten tilbyr profesjonelle radontjenester, inkludert måling, rådgivning og tiltak for å redusere radonnivåene i boliger og næringsbygg. Kontakt oss i dag for en tryggere bolig eller arbeidsplass.
