Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes naturlig i grunnen. I Norge, med mye fjell og uranholdige bergarter, er radon et utbredt problem – særlig i bygninger med kontakt mot bakken. Langvarig eksponering øker risikoen for lungekreft, og radon regnes som den nest viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. Derfor er radon også et viktig arbeidsmiljøtema.
Men hva sier egentlig loven om radon på arbeidsplassen?
Radon på arbeidsplass reguleres radon gjennom flere regelverk, særlig:
Etter Arbeidsmiljøloven § 4-1 skal arbeidsmiljøet være «fullt forsvarlig» ut fra en samlet vurdering av faktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse. Dette omfatter også eksponering for ioniserende stråling – herunder radon.
Det betyr at arbeidsgiver har plikt til å kartlegge risiko, gjennomføre nødvendige målinger og iverksette tiltak dersom nivåene er for høye. Radon skal inngå som en del av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS).
Arbeidsgiver skal gjennomføre en risikovurdering av lokalene. Dersom virksomheten holder til i bygninger med grunnplan eller kjeller mot terreng, i lokaler under bakkenivå, eller i områder kjent for høye radonnivåer, vil det normalt være nødvendig å måle.
Målingene bør gjennomføres i vinterhalvåret (vanligvis mellom oktober og april) og vare i minst to måneder for å gi et representativt årsgjennomsnitt. Dette gjelder både private og offentlige virksomheter.
For arbeidsplasser benyttes de samme nivåene som for utleieboliger og skoler etter Strålevernforskriften:
Dersom målinger viser over 100 Bq/m³, skal arbeidsgiver planlegge og gjennomføre radonreduserende tiltak. Etter tiltak skal nivået være så lavt som praktisk mulig og ikke overstige 200 Bq/m³.
I praksis betyr dette at verdier over 100 Bq/m³ utløser handlingsplikt, mens nivåer over 200 Bq/m³ anses uakseptable og krever snarlige tiltak. For enkelte arbeidsplasser under bakken, som tunneler og gruver, kan det gjelde særskilte regler knyttet til yrkesmessig stråleeksponering.
Tiltakene avhenger av byggets konstruksjon og radonkilden. Typiske løsninger er forbedret ventilasjon, tetting av sprekker mot grunnen eller installasjon av tekniske løsninger som radonsug. Etter gjennomførte tiltak må det foretas nye målinger for å dokumentere effekten.
Artikkel
Radonarbeidet skal dokumenteres som en del av virksomhetens HMS-system. Arbeidsgiver må kunne vise til måleresultater, risikovurderinger og gjennomførte tiltak ved tilsyn.
Både Arbeidstilsynet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) kan føre tilsyn med at regelverket overholdes.
Arbeidstakere har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er mistanke om høye radonnivåer, kan ansatte ta saken opp med verneombud eller be arbeidsgiver om måling. Ved manglende oppfølging kan saken bringes videre til tilsynsmyndighetene.
Selv om det ikke finnes en egen radonparagraf i Arbeidsmiljøloven, er ansvaret klart: Arbeidsgiver skal sikre at radonnivået ikke utgjør en helserisiko. Tiltaksgrensen på 100 Bq/m³ og øvre grense på 200 Bq/m³ er styrende nivåer også for arbeidsplasser.
Radon på arbeidsplassen er dermed ikke et valg – det er en del av arbeidsgivers lovpålagte HMS-ansvar og et viktig tiltak for å beskytte arbeidstakernes helse på lang sikt.
